<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=283086458954627&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

5 måter å utvide tilbudet i kantinen for bedre lønnsomhet

Skrevet av Merete Raabe Frantsen | 18. jun 2019

Mange kantiner driver hovedaktiviteten sin rundt lunsjserveringen. Kan en kantine gjøre noe for å begrense ettermiddagsrushet til burgersjappa på hjørnet? Og hva med gjesten som trenger en energiboost til treningsøkta, men som kommer til en stengt kantine?

 

1. Catering-servering

Utnytt arealet og kompetansen dere har i kantina ved å tilby gjestene mer! Mange kantiner åpner opp for catering-tilbud. I større bedrifter er det nemlig alltid noe som skjer; folk trenger møtemat, kursmat, overtidsmat og kanskje noe ekstra til bursdagsfeiringer eller til feiringen av en viktig kontrakt.

Selv om kantinen stenger tidlig, kan det løses logistisk med traller eller brett med mat som tilberedes og kjøres opp på kontorene før de kantineansatte går fra jobb. Sørg for å dele informasjon om cateringservicen deres med jevne mellomrom med kantinens brukere. Kanskje dere kan dele ut smaksprøver eller tilby spesielt gode tilbud?

Med en god plan og ved å vise frem mulighetene for gjestene, er sjansen større for at de vurderer deg og ikke bestiller pizza utenfra. – Og husk; som kantina har dere et sterkt fortrinn: Dere er tett på kundene, dere ser dem hver dag og kjenner dem allerede godt!


2. Mat i boks

I disse gjenbrukstider er det noen kantineledere som har børstet støv av et smart konsept: matboksen! Mange kantiner har hatt stor suksess med matbokser som kan vaskes og brukes igjen, gjerne oppdaterte varianter med flere rom og vaskbart bestikk. Hver lunsjgjest kan kjøpe den og vaske den selv, komme til kantina og fylle den i lunsjpausen.

Kantina kan også ha egne utlåns-bokser som leveres inn igjen til vask. Praksisen må selvfølgelig tilpasses det enkelte spisested, men målet bør være det samme; å få ned matsvinnet, og kanskje noen gjester kjøper med seg litt mer til et ekstra lite måltid senere på dagen?

 

kastrull
Dere legger sjela i god, sunn mat til gjestene deres. Er det mulig å legge til rette for at maten dere lager kan nytes også utenom den vanlige lunsjserveringen?

 

3. Kampen mot ettermiddagssulten

Kan et eget område av kjøledisken dedikeres til mellommat-måltider til den beryktede ettermiddagssulten? Her kan kantinegjestene for eksempel fristes med småmat, som smoothies, shakes eller beger med yoghurt og granola. Det finnes også stadig spennende mellommat-nyheter hos produsentene som kan være verdt å utforske. Spør også gjestene selv! Kan en liten brukerundersøkelse avdekke behov som gjestene ikke visste at de selv hadde?

 

4. Døgnåpen service

En kantine er jo vanligvis ikke døgnåpen, men kan dere legge til rette for henting eller salg av mat utenom åpningstidene? Er det rom for et tillitssystem med kode eller nøkkelutlån, der gjesten for eksempel kan få tilgang på et kjøleskap og en mikrobølgeovn? Det er praktisk for gjesten å slippe å forlate bygningen for påfyll, – det er i hvert fall helt sikkert sunnere –, og et potensiale for mersalg for kantinen.

 

5. Få betalt for restematen

Blir det mye rester igjen etter lunsjserveringen? Selg det som blir igjen og få betalt for overskuddsmaten! Du har vel hørt om matredder-apper, der kunder kan komme og kjøpe rimelig mat som ellers bare hadde blitt kastet? Sjekk ut en av de mest populære; Too Good To Go. Mange kantiner, restauranter, bakerier og kafeer landet rundt har allerede registrert seg her. Her kan du for eksempel lage små forundringspakker med rester og hold kassa åpen for potensielle matredderkunder når kjøkkenet rydder etter lunsjserveringen. Det blir kanskje ikke de helt store pengene i kassa, men når stolte kantinekokker har laget skikkelig kvalitetsmat, er det hyggelig at alt blir spist! Det vil i det minste være en fin gest til kokken – og en positivt nikk til miljøsaken.

 

Lønnsomhet i kantinedriften

Til toppen Skriv ut denne fagartikkelen