<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=283086458954627&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Alternativene til engangsplast i din restaurant

Skrevet av John Helge Selliseth | 13. sep 2019

Forbud mot plastbestikk er allerede høyt oppe på den politiske agendaen i EU og når snart det norske markedet. Da lønner det seg å være forberedt!

 

Rammer en stor bransje

Her i nord har vi antakelig opplevd vår siste sommer med lovlig bruk av engangs-plastbestikk. EU forhandler om et forbud, og Klima- og Miljødepartementet håper at et forbud vil tre i kraft i Norge fra våren 2020. Plastsaken rammer storhusholdningsbransjen spesielt. Om et drøyt halvår kan plastbestikk, tallerkener i plast, plastsugerør, spisepinner i plast og rørepinner i plast være en saga blott. Før myndighetene tilrettelegger for gode alternativer til plast; går det an å gjøre noen grep for å stille mer forberedt på det som kommer?

 

Engangsservise i alternative materialer

La oss begynne med å se på alternativene. Husk at her er det viktig å sende ut de gode signalene til den miljøbevisste gjesten, og ikke minst: sørge for et så lite miljøavtrykk som mulig for oss i bransjen. Kan noen av produktene nedenfor være noe for dere?

  • Papp/papir: Her finnes det mange varianter og materialtykkelser; alt fra fint, tynt dekorpapir til tykkere servise av papirmasse. Felles for papir og papp-produkter er at de brytes fort ned. En ulempe er at slike produkter krever mye energi å produsere. Se etter PEFC-sertifisert kartong, da får du kartong som er bærekraftig produsert. Pappkrus og tallerkener kan også ha en tynn hinne av plast for å gjøre materialet vannbestandig. Sjekk at dette plastmaterialet er bio-nedbrytbart.
  • Trespon: Du har sikkert sett dem: Flak av trespon formet som små båter. Disse er ofte laget av furu, de kan brukes både til varm og kald mat, og sies å kunne brukes i ovn opptil 200 grader.
  • Trevirke: Det finnes blant annet engangsbestikk i tre å få tak i. Disse fremstilles oftest av furu, som er et stabilt materiale uten smak. Det skal være rimeligere enn andre typer biologisk baserte produkter. Sjekk om produktene er fremstilt fra bærekraftig skogdrift.
  • Hvetekli: Produsentene mener at produksjon av dette materialet verken krever store mengder vann, utvinning av nye råvarer eller bruk av kjemikalier. Produktene fremstilles av hvetekli, et biprodukt fra melproduksjonen, og skal kunne brytes ned naturlig etter ca. 30 dager. Serviset kan til og med spises!
  • Bagasse: Papplignende fiber som formpresses til kopper, skåler og tallerkener. Fremstilles av rester fra sukkerrørene når sukkeret er presset ut. Komposterbart materiale, men ikke kortreist, da bagasse ofte fremstilles i subtropiske strøk.
  • Palmeblader: Tallerkener og skåler som består av hele, tykke, formpressede palmeblader. Produseres i stor grad i India, der palmebladene er rester fra nøtteproduksjonen. Brytes naturlig ned som andre plantefibre etter bruk.

 

190913_Trender_bilde2(Servicegrossistene)

Bildetekst: Palmeblader har blitt et populært engangsalternativ. Rustikk stil, og ingen tallerkener som er helt like!

 

  • Bambus: Bestikk, spisepinner og sticks/anretningspinner kan kjøpes i bambusmateriale. Bambus er et fornybart materiale som er rimelig å produsere. Planten vokser fort og er solid i bruk. Bambus er et ganske hardt materiale og brytes noe langsommere ned enn andre plantefibre.
  • Bioplast: Bioplast er et stort og omfattende produktgruppe. Vi kan definere bioplast som et materiale laget av naturlige, fornybare råstoffer, og som oppfører seg ganske likt som oljebasert plast. Veldig forenklet kan vi si at noen varianter kan brytes ned som bioavfall, og noen typer kan smeltes om og brukes på nytt. Les mer om den kompliserte bioplasten på hjemmesiden til Grønt Punkt Norge.

 


Nedbrytbar bioplast

Her finnes det 3 kategorier:

  • Ikke nedbrytbare i naturen, kun industrielt
  • Kun nedbrytbare i industrielle kompost- eller biogassanlegg
  • Nedbrytbare i «vanlig» kompost, som matavfall

Gjenvinnbar bioplast

Fra grontpunkt.no: «Fornybare råvarer kan nå bli til plasttyper som LDPE, som for eksempel brukes i plastbæreposer og brødposer. De kan også bli til HDPE, PP og PET som er hardplast og blant annet brukes til rør, sjampo- og drikkeflasker, begre og lokk.»

 

PLA: er en bioplast-type: Polymelkesyre. PLA er et utbredt bioplastprodukt, fremstilt av fermentert plantemateriale fra produksjon av mais, kassava, sukkerrør eller sukkerbete, med et smeltepunkt på ca.160-200 grader. Miljømessig er dette materialet problematisk hvis det ikke komposteres riktig etter bruk. Det må komposteres i anlegg som holder 70 grader, og slike anlegg finnes det ikke mange av i Norge ennå. Ikke egnet til gjenvinning.

 

Konklusjon om bioplast

Nedbrytbar plast er smart om produktene havner i matavfallet, mens biobasert, resirkulerbar plast er best å bruke om dere er gode på søppelsortering og har gode lokale resirkuleringsordninger.


 

  • Resirkulert plast: Er ikke lett å resirkulere på nytt, da plastkvaliteten ofte er svekket.
  • Metall: Det finnes et stort utvalg av begre, former, skåler og tallerkener i aluminiumsfolie for storhusholdningsmarkedet. Om gjestene resirkulerer emballasjen riktig etter bruk, er det mange som mener at metall et smart materiale å bruke miljømessig sett. Metaller er likevel ikke-fornybare ressurser, og utstrakt bruk av aluminiumsprodukter som engangsmateriale vil ikke sende ut gode miljøsignaler til kundene. – Og havner emballasjen i naturen, kan den gjøre stor skade før den brytes ned.
  • Glass: Glass er miljøvennlig i den forstand at det kan resirkuleres i det uendelige. Dette er også et materiale som er lett å rengjøre og bruke om igjen. Likevel finnes det en del praktiske utfordringer med glass; det tar mye plass ved lagring og kan være vanskelig å stable, glass kan være tungt, og risikoen for at det knuser vil alltid være til stede.

 

Festivaler leder vei

Sommerens festivaler har ført med seg en bølge av nye, innovative løsninger. Øya-festivalen i Oslo prøvde ut en ordning i sommer der gjestene betalte et førstebeløp på 20 kroner for å kunne bruke solide plast-ølglass som ble vasket og gjenbrukt gjennom festivalhelga. Andre festivaler har byttet ut plastglassene med ølglass produsert av PLA, og inngått egne avtaler med avfallshåndteringstjenester for å bryte ned og kompostere avfallet etter arrangementet.

 


Tips:
 
  • Still spørsmål og forsikre deg om at produktene du velger ikke ender opp som mikroplast i naturen. – Husk også at bio-nedbrytingen tar uansett lenger tid i vann enn på land. Dessverre har vi ennå ikke bio-baserte plastprodukter som er både gjenvinningsbare og biologisk nedbrytbare.
  • Kan gjenbrukbare kopper og matbokser bli en del av fremtiden? Kanskje vaskbare beholdere kan selges eller lånes mot et pantebeløp? Eller kan du gi rabatt på kaffen når kunden tar med medbrakt kopp?

 

Innovative løsninger

Selv om vi tenker aldri så mye miljø, har alle materialer et miljøavtrykk. Å gjøre en innsats for å få ned plastforbruket, er likevel et viktig sted å begynne, og den plasten vi likevel bruker, må vi sørge for at blir skikkelig resirkulert. Det viktigste er å sørge for en skikkelig sortering av søppelet og lære opp gjestene til å unngå overforbruk. I mellomtiden jobber forskningsmiljøet på spreng for å lage produkter som kan erstatte egenskapene til plasten. Nanomaterialer kan for eksempel gi fremtidige muligheter. - Følg med!

 

Les også: Trender i restaurantbransjen i 2019 – 2020

 

Et synlig tiltak

Hørt om Plastløftet? Dette er et tiltak for bedrifter som produserer eller importerer emballerte varer. Bli medlem i Grønt Punkt eller tilsvarende ordninger og utfordre deg, bedriften – og kunden.

 

Få innsikt i de siste trendene i serveringsbransjen

 

Kilder: Interreg, ABCnyheter, Byas, Grønt Punkt, Øya Festivalen, dw.com

 

Til toppen Skriv ut denne fagartikkelen