<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=283086458954627&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Hvilke kostholdsplaner bør restauranteieren kjenne til i 2020?

Skrevet av Merete Raabe Frantsen | 14. feb 2020

Det er ikke bare mattrender som kommer og går, kostholdstrender er det også lurt å holde et øye med, om man vil følge med på hva restaurantgjestene ønsker å putte i seg. Hvilke kostholdsplaner er mange av gjestene våre opptatte av i 2020?

 

Møte kundenes behov

Hvis du driver et serveringssted, vet du allerede at du må ta en rekke hensyn til gjesten når det gjelder allergier eller intoleranse. Enkelte typer dietter og kostholdstrender kan også påvirke hva slags råvarer du tilbyr gjesten i restauranten din. Har du hørt om «steinalderdietten» eller Keto-dietten? Disse har kanskje ikke blitt så store i Norge ennå, men det er mye som rører seg der ute som kan påvirke norske matvaner.

 

Dette er de diettene som kan bli de største i 2020 internasjonalt:

 

Middelhavskost

Regnes mer for å være en kostholdsveiledning enn en diett. Denne kosten kjenner vi allerede godt til, som ser ut til å falle lett i smak for våre nordlige ganer. I middelhavsdietten brukes rikelig med grønnsaker, fullkorn, bønner, nøtter, olivenolje og smaksrike urter, og fisk og sjømat. Egg, ost og yoghurt brukes i mer moderate mengder. Søtsaker og rødt kjøtt spises sjeldnere, men et glass vin hører gjerne til.

 

DASH-dietten

«DASH» står for: «Dietary approaches to stop hypertension», og er en diett som er designet for å redusere høyt blodtrykk. Den fremhever de mattypene du alltid har hørt er lurt å spise, som frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og fettreduserte meieriprodukter. Maten bør inneholde blodtrykksdempende ingredienser; mye, som kalium, kalsium, protein og fiber, og man bør unngå mat som inneholder mye mettet fett eller mat og drikke med mye sukker. Dietten oppfordrer til å spise mer frukt og grønt, færre måltider med kjøtt og kutte ned på saltinntaket.

 

Fleksitarisk kosthold

Slå sammen «fleksibel» og «vegetarianer», og du får «Flexitarianer». Her handler det egentlig ikke om strenge matregler, men mer om å legge til et par nye matgrupper til spisevanene en allerede har. Det gjelder å spise mer plantebasert kost, både vegetariske kjøtterstatninger, og generelt mer av frukt og grønt. Fortsatt er det lov til å nyte en burger eller biff, men en fleksitarianer tar oftere også gjennomtenkte, grønne valg.

 

MIND-dietten

MIND-dietten tar egentlig for seg to anerkjente dietter; DASH-dietten og middelhavsdietten, og fremhever de matvarene fra disse diettene som spesielt fremmer hjernehelsen. Her gjelder det å spise en god andel av grønne bladvekster, belgvekster, nøtter og bær. Faktisk sies det at også små mengder alkohol kan være bra for hjernen. Fisk og olivenolje er også viktige råvarer i denne dietten.

 

Vektvokterne

Vektvokterne fokuserer på et sunt kosthold og mental velvære. Her følger man et system der all mat og drikke har poengverdier, basert på næringsinnhold, og systemer der mat og livsstil henger tett sammen. Generelt er det snakk om å spise proteinrik mat med færre kalorier, mindre mettet fett og mindre sukker.

 

Mayo Clinic-dietten

Denne dietten legger vekt på mat du kan spise mer av uten at det samlede kaloriniinntaket går opp. Her bør man unngå unødvendige inntak av snacks og sukker, spise mindre kjøtt og meieriprodukter, og for eksempel unngå å spise ute på steder som ikke har tilstrekkelig sunn mat. Anbefalt mat her er sunne karbohydrater og fiberrik mat, som frukt, grønnsaker og fullkorn, nøtter og bønner. Også hjertesunn mat, som fet fisk: laks og makrell og mat med «bra» fett, som avocado, mandler, oliven og valnøtter, er anbefalt i denne dietten.

 

Volumetrics-dietten

Volumetrics-dietten er mer en måte å forholde seg til mat på enn en egentlig diett. Det gjelder å gjøre gode valg som stopper sulten. Maten blir delt inn i 4 kategorier, der kategori 1 er mattypene med den laveste energitettheten, som frukt og grønnsaker, skummet melk og magre, kraftbaserte supper. I den andre enden av skalaen er de usunne, energitette produktene, som potetgull, sjokolade, kaker og godteri. Kategori en og to kan man spise mye av, men kategori 4 bør holdes på et minimum.

 

TLC-dietten

TLC står for: «Therapeutic Lifestyle Changes». Målet med denne dietten er å kutte kolesterolet ved å følge en sunn og hjertevennlig diett. Her skal man spise masse grønnsaker, frukt, brød, kornprodukter, pasta, magert kjøtt og magre meieriprodukter. Fisk og fjørfe uten skinn er også anbefalt mat, ifølge disse kostholdsrådene.

 

«Nordisk kosthold»

Nordisk kosthold som spisemønster er designet av ernæringsforskere på Universitetet i København. Den skal være laget «for å revolusjonere det Nordiske kjøkkenet og forbedre folkehelsen». Den nordiske dietten består av en liste på 10 punkter: 1) Spis mer frukt og grønt i løpet av en dag. 2) Spis mer korn. 3) Spis mer mat fra hav og innsjø. 4) Velg kjøtt av høy kvalitet, men spis mindre kjøtt generelt. 5) Spis mer mat fra naturen. 6) Spis økologiske eller lokalt dyrkede produkter der det er mulig. 7) Unngå tilsetningsstoffer i mat. 8) Baser flere måltider på sesongprodukter, 9) Spis mer hjemmelaget mat. 10) Unngå avfall. Den nordiske diettens fullkorn- og tilbake-til-naturen-tilnærming, gjør dette til et attraktivt kosthold for folk som prøver å spise sunnere.

 

Fisk

Det såkalte «Nordiske kostholds»-spisemønsteret hyller blant annet mat høstet fra naturen. - Å bruke de ressursene vi har tilgjengelig ser ut til å være på moten!

 

Ornish-dietten

En diett som oppstod på 70-tallet, men dette er ikke bare en diett. Her dreier det seg også om trening, stressmestring og forholdet til menneskene rundt deg. Dietten består av forskjellige matprogrammer, alt etter hva du trenger å fokusere på. Stort sett handler det om mat som er høy på fiber og fullkorn. Melkeprodukter og eggehvite er god mat å spise, ellers anbefales begrensede mengder animalsk mat. Bytt ut brød av fint mel med fullkornsprodukter, og planlegg inn rikelig med frukt og grønnsaker, frø og nøtter på menyen til denne typen gjester.

 

Med sunnhet i høysetet

Skal vi finne en fellesnevner for alt som rører seg i diettverdenen, ser vi at det stort sett dreier seg om samme sak: Sunn og grønn mat. Det er matvarer med mye fiber, mindre sukker og mindre animalske fett. Korn, frø, nøtter, fisk og sjømat og frukt og grønt kan det være lurt å ha på restaurantmenyen når vi nå går 2020-kostholdstrendene i møte.

 


 

Nysgjerrig på hva som rører seg i ernæringsbransjen?

Her er noen matnyheter som ser ut til å kunne bli store I 2020:

 

Mat for magen

Bakterier som er fordelaktige for magen, vil vi finne tilsatt i en rekke matvarer i tiden fremover. Fordøyelsesfibre og vennlige magebakterier som tilsettes i alt fra sprudlende drikkevarer og pulver-tilskudd, og bakes inn i kaker og brødvarer.

 

Grønnsaker i alt

Sauser og supper basert på et bredt spekter grønnsaker kommer det stadig flere av. Store produsenter gjemmer nå grønnsaker over alt: i ketchuper i BBQ-sauser, og sauser basert på kål, hvite bønner og kikerter vil snart innta hyllene våre. Kanskje det er en idé å satse på noe dere lager fra bunnen av på serveringsstedet? Prøv å bruke fargerike grønnsaker, som beter og søtpoteter, i wraps, kjeks, som chips eller i sauser på eget kjøkken.

 

Kokos holder stand

Forkledd i mørk sjokolade eller som uimotståelig krem - populariteten rundt kokos ser ikke ut til å gi seg. Kokos er også veldig anvendelig som grunningrediens i plantebaserte yoghurter og melke-etterlikninger. – Men vær litt oppmerksom: smaker det egentlig bedre? Husk også at kokos ikke inneholder samme næring som ekte meieriprodukter!

 

Allergenfritt og allergivennlig

Tydelig kommunikasjon om allergenvennlige varer blir stadig mer viktig, også i serveringsbransjen. Egne symboler for nøttefri, melkefri/laktosefri, uten soya, dukker stadig opp på nye produkter. Her kan det være smart å være litt fremoverlent!

 

Mildere fotavtrykk

En rekke aktører i serveringsbransjen er i full gang med å lage egne systemer for merking av økologisk mat og matretter med et ekstra bærekraftig fotavtrykk. Les mer om økologisk mat og merking her.

 

Sunne og forlokkende fristelser

Mange produsenter konkurrerer om å finne opp stadig sunnere typer snacks; som mørk sjokolade med fullkorn og superfrø, eller puffet snacks med mye protein og lavere verdier av karbohydrater.

 

Enkel mat på farta

Forbrukere ønsker seg mat som er lettvinn og kjapp, og matprodusentene responderer med pakker med enkeltporsjoner som er portable og fristende. Kanskje en ny vri på take-away kan være en idé for restauranten din, også?

 

Lavkarbo-topping og krutonger

Blomkål er den nye, sprø toppingen på pizzaer og nuggets. Tørkede erteproteiner kan fungere som brødfri smuldregarnityr. Krutonger kan lages av crispy, puffet quinoa, for eksempel.

 

Protein-opptur

Proteiner dukker opp på de mest overraskende steder; i alt fra kaffeprodukter til i ulike pastavarianter tilsatt linser, bønner eller kikerter, eller i nye varianter av pålegg og pureer. Kan proteinrike, smakfulle belgfruktpureer gjøre det stort på påsmurt i fremtiden?

 

Innovative meieriprodukter

Det skjer mye spennende innen meierikategorien. Laktosefri is, cottage cheese i ulike varianter og smaker, og nye bruksområder for gresk yoghurt, er spådd å ta seg opp i tiden som kommer.

 

Mattrender for 2020

 

Kilder: https://health.usnews.com/best-diet

 

Til toppen Skriv ut denne fagartikkelen