<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=283086458954627&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Hygiene på storkjøkkenet: Hva har endret seg i 2020?

Skrevet av John Helge Selliseth | 08. sep 2020

Medborgeren er blitt den nye hygienekontrolløren. Den store dugnaden mot smittespredning har påvirket gjestens forventninger til serveringsbransjen, og har utfordret restaurantene til å kaste seg rundt og tenke hygiene i helt nye dimensjoner.

 

Dugnad mot smitte

Pandemien som for tiden herjer, har naturlig nok gjort den norske befolkningen mer forsiktige og kritiske til hygiene og smitteverntiltak. Folk flest har blitt litt mer bevisste på at smittevern er et felles ansvar, og restaurantene har fått en viktig rolle som forbilde og deltaker i denne dugnaden. Serveringsstedene har hele tiden måttet tenke nytt. Renhold og hygiene er selvfølgelig viktig å ha på plass, og noen ønsker også å tilby gjesten «det lille ekstra» for å trygge situasjonen i en forvirrende tid: Plassere ut engangshansker ved touchskjermen, dele ut våtservietter, pakke take-awaymaten ekstra godt inn, legge ved noen ekstra servietter og sørge for å vise service og stille litt ekstra opp for gjesten. Små detaljer av omsorg skaper tillit og viser hjerterom mellom mennesker i tøffe tider, og kanskje det også bidrar til at gjesten lettere velger å komme tilbake?

 

Synlige tiltak

Det er mye mannen i gata har måttet venne seg til mye nytt det siste halvåret: Håndspritdispenserne ved ethvert inngangsparti, mennesker ikledd munnbind, vesirer og hansker, store informasjonsplakater, markeringer i gulvet og intrikate systemer av skillebånd. Informasjon og utstyr som kunne skremme enhver tidligere, har nå blitt den nye standarden. Men en gjennomtenkt logistikk ser stort sett ut til å bare virke positivt på gjesten; «Noen har faktisk tenkt på min trygghet.»

 

200908_Etter korona_bilde2(Servicegrossistene)

Gjesten ønsker fortsatt å la seg imponere av kreative retter, men har kanskje blitt mer bevisst på orden og hygiene. Lekre, stilrene anretninger imponerer og viser gjesten at det er et ryddig kjøkken som står bak det som blir servert.

 

Plettfri drift

2020 har vært året da restaurantdrivere virkelig har måttet stå skolerett og følge råd og føringer fra myndighetene. Strømmen av formaninger og oppdateringer fra FHI har ikke hatt noen ende, og solide, gode renholdsrutiner har vært alfa og omega for bedrifter som driver med servering. Rene flater og overholdelse av smittevernregler har vært viktig for folkehelse og trygghet, og for å oppnå et positivt inntrykk og en god troverdighet overfor gjesten. – Og har dere hatt det minste minutt til overs det siste året, da har dere selvfølgelig sørget for en ekstra runde eller to med vaskefille eller desinfeksjonsmiddel på alle tenkelige kontaktflater, - en av mange nye vaner.

 


Hva er et «moderne» renhold?

Pandemitid eller ikke: Moderne hygienekrav innebærer et sterkt fokus på hyppig vask og grundig intern og ekstern oppfølging av bedriftens renhold og hygiene. Dette fører med seg nye vasketrender:

 

Ikke sterke vaskemidler, men oftere og mer effektiv vask.

Rengjøring med mer bærekraftige produkter.

Rengjøring med effektive materialer, som mikrofiber, bakteriedrepende teknologi og nanoteknologi.

Unngå å berøre mat med hendene. Bruk rene klyper og redskaper så ofte du kan.

Fargekoding og orden på rengjøringsutstyret; og at alle ansatte har full oversikt.

• Sørg for riktige innstillinger på oppvaskmaskiner og annet rengjøringsutstyr.

 


 

Hygienisk teknikk

På få måneder har bruk av kontanter blitt helt «ut». Helst skal ikke gjesten måtte berøre noe som helst gjennom hele handelsforløpet. Interaktive menytavler, bestillingsskjermer, kontaktløse betalingsløsninger, mobilløsninger og apper: Gjennom pandemiperioden har mange store og små serveringssteder lagt om praksisen sin og innført nye systemer. Slike omstillinger kan være kostbare, men mange tenker lønnsomhet for driften i det lange løp. Hygieniske betalingsløsninger kan fort bli den nye normalen, også videre inn i fremtiden.

 

Den nye miljøkampen

Selv om emballering av mat har liten betydning smittevernmessig, kan nok mange kunder ha en oppfatning om at emballert mat er tryggere å spise, og fortsatt er plast det materialet som oppleves tryggest med tanke på smittevern. – Men mediene og miljøorganisasjonene minner oss på at miljøfokuset fortsatt er viktig, og bedriftene som i 2020 klarer å holde flere tanker i hodet på én gang, vil mest sannsynlig også være dem som står igjen som vinnere når pandemien en dag roer seg ned. Her er det mange serveringssteder er som nå benytter anledningen til å utforske nyere, miljøvennlige emballasjealternativer, – og renholdsprodukter for øvrig.

 

2020 har vært et år fullt av krisehåndteringer, omstillinger og nytenkning, og serveringsbransjen har måttet gi alt for å holde hodet over vannet. – Og når vi nå etter hvert får dette året på avstand, vil forhåpentligvis de nye normene legge et godt grunnlag for en mer smittesikker, ren og robust serveringsfremtid.

 

Hygieneveileder for restauranter

 

Kilder: ntb.no, global.no og Mattilsynet 

 

Til toppen Skriv ut denne fagartikkelen