<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=283086458954627&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Dette nettstedet støtter ikke Internet Explorer 10 eller lavere. Følg denne lenken for å velge en annen nettleser.

Trender bakerier bør følge med på i 2020

Skrevet av Merete Raabe Frantsen | 19. nov 2019

Bakeryrket er gammelt, og tradisjonene er mange. Likevel skjer det stadig noe nytt; – her kan det lønne seg å henge med i tiden!

 

Bærekraft i blikket

Har du tenkt over at det er få andre råvarer som er mer bærekraftige enn korn? I bakeribransjen er det derfor for tiden sterkt fokus på brød, og da helst grove og sunne brødtyper. Spelt og urkorn er fortsatt etterspurt blant norske forbrukere, og surdeigen, som lenge har vært i vinden på kontinentet, blir mer populær også hos oss her i nord. Kortreist og lokalt er også viktig for nordmenn, så å informere om at brødet er bakt i Norge på et lokalt bakeri, kan påvirke kundenes valg i din retning.

 

Veganske godsaker

Den veganske trenden har pågått en stund, også i bakeriverdenen, og er med det sterke miljøfokuset, spådd til å vokse seg enda større. Det finnes stadig flere veganske ferdigprodukter, bake-off og mikser på markedet. Bildet over, for eksempel, viser muffins bakt på en vegansk kakemiks fra Idun Industri. Disse kakene kan alle like; de er saftige, luftige og smakfulle. Kanskje du kan servere alle gjestene dine denne, da vil du kanskje ikke trenge egne produkter til veganske gjester? Du kan også bake selv, men det kan by på noen utfordringer: Ingredienser som melk, egg, honning og malt må du utelukke helt, og skal du bake gjærbakst, må du kun bruke fersk gjær. Du må også være veldig nøye med sporbarhet i hele tilvirkningsprosessen, kunne dokumentere alt og kjenne hele kjeden bakover. Kanskje det er like greit å kjøpe ferdig bakst fra grossisten din? Uansett: Du vil få spørsmålene fra bevisste kunder og må kunne svare for deg, så her er det er smart å lese seg litt opp!

 

191118_Bakerihjelperen_bilde2(Servicegrossistene)

Surdeigsbaser – også til søte deiger – satses det nå på i Norge. Her ser du panettone bakt på surdeig; en italiensk fruktkake med lange tradisjoner, men kanskje en type bakst vi vil se mer av fremover?

 

Velsmakende restemat

En trend som har vart lenge på kontinentet, og som nå er i ferd med å ta Norge med storm, er såkalte dobbeltstekte croissanter. Dag-gamle croissanter dyppes i en blanding av sukkerlake og rom og fylles med mandelfyll, sjokolade eller marmelade. Med denne trenden har gårdsdagens croissanter nesten blitt mer populære enn de ferske, en ypperlig måte å følge den bærekraftige trenden og kutte matsvinnet på.

 

Vaffelen i ny form

Bubble waffle; vaflene med kulerunde former på er morsomme å se på og enkle å servere. Den skal ha sin opprinnelse fra Hong Kong, med har de siste par årene eksplodert i popularitet på vaffelsteder og som gatemat verden over. Røren er eggebasert, og kan lages med ulike smaker og fargetilsetninger. Vaffelen serveres varm og spises som den er, eller serveres med frukt, is og dessertsauser. Røren er enkel å lage selv, eller du kan kjøpe ferdige mikser gjennom den lokale grossisten din, så får du det likt hver gang.

 

Sunn og travel hverdag

Den gode, gamle og kanskje litt trauste grøten er tilbake for fullt. Gjennom influensere og bloggere, har den magre hverdagsgrøten blitt løftet frem som trendmat. Hvis du ønsker å nå ut til en yngre målgruppe, kan det dermed være smart å putte grøten i disken igjen. Med enkle grep kan den også lages glutenfri og allergivennlig, om en ønsker det. Den moderne grøten serveres ofte med sunt tilbehør som gir litt ekstra smak, tekstur og farge, som frukt, bær, nøtter. Yoghurt med serveringsstedets egen hjemmelagde granola vil heller ikke gå av moten med det første; enkel og sunn mat i porsjoner som er enkle å ta med seg i farta er en god match for travle mennesker. Scones skal også være på full fart tilbake i bakeridisken igjen. Dette er bakst som gir inntrykk av å være sunn, og det er et produkt som er enkel å tilsette nye, spennende smaker.

 

Tradisjonsmat - på nye måter

Selv om vi nordmenn liker å teste ut noe nytt, er de fleste av oss er egentlig ganske tradisjonsbundne når vi skal kjøpe oss noe godt på bakeriet. Med utgangspunkt i tradisjonell bakst, kan du som driver et utsalg tilpasse smak og utseende som treffer dagens trender med noen enkle grep; mindre enheter av brød, småstykker, boller og wienerbakst ser ut til å holde seg i popularitet, men gjerne servert med noen nye, spennende smaker og en god historie.

 

Kakedilla

Instagram og andre bildedelings-plattformer har fortsatt en sterk påvirkningskraft, så kaker som blir lagt merke til, holder seg fortsatt sterkt i trendbildet. Smak og utseende er kanskje de to viktigste faktorene i den moderne kakeverdenen. Dekor som speilglasur og spiselige blomster er elementer som fortsatt imponerer gjestene. Ser vi på salgstallene, har den tradisjonstunge napoleonskaken lenge raget høyest på kaketronen i norske bakeriutsalg, men denne tendensen er nå i ferd med å endre seg. Epoken for de store, tunge, amerikanske cupkakesene er kanskje over, men ostekake, doughnuts, brownies, cookies, muffins og makroner har lenge hatt en stigende popularitet. Nå ser vi dem komme i stadig nye varianter, farger og smaker som vekker nysgjerrigheten til kundene.

 

Smått og godt

Kaker skal også helst serveres i mindre porsjoner enn før. De skal helst kunne kjøpes i små, håndterlige stykker, og det skal være mulig å spise opp alt. Man skal kunne kose seg uten å bli helt stapp mett. Se på de trendy raw-kakene, for eksempel; disse er ekstremt mektige, så store porsjoner trengs rett og slett ikke.

 

Kundene vil bestemme

De siste to-tre årene har bakeribransjen sett en kunde som vil bestemme mer selv. Den moderne kunden liker å ta egne valg; som å plukke ut hva de vil ha på den påsmurte maten sin. Folk vil også ha det ferskt, ikke pakket inn i plast. Det har dermed blitt ganske lukurativt for bakeriutsalg som tilbyr baguetter som blir smurt mens kunden ser på. Kunden velger hvor stor del av en baguette han/hun ønsker; hel, halv eller kvart, peker ut hva han/hun skal ha på, og så venter kunden på at maten blir smurt for seg.

 

Så ferskt som mulig

Vi skal helst ha brødet vårt rykende ferskt fra bakeriet, men de færreste av oss går til bakeren og kjøper brød til frokost klokken sju om morgenen. Folk flest kjøper faktisk brødet sitt på ettermiddagen, og da skal det gjerne holde til frokost og matpakker neste dag. På et bakeri i Kolding i Danmark gjør de det litt annerledes; her selges bare brød som ikke er mer enn 1-2 timer gamle – hele dagen! De ustekte brødene lages på forhånd og kjøles ned, så tas de ut og stekes etter behov. Kanskje den norske bakerihverdagen vil se litt annerledes ut i fremtiden?

 

En komplett allergiguide for bakeri og kafé

Til toppen Skriv ut denne fagartikkelen